Kl 7 på Søndags morgen forlatet vi ungdomssenteret i Tana for og dra til Antsiribe. Vi tok noe som heter «taxi brouse». Det vil si en Toyota hiace, eller noe i den duren. Før var det bare tre personer i hver rekke. Men det viste seg at det var forandra til 4 stk. Det vil si at vi var hele 19 stk i en Toyota hiace i nesten hele 3 timer. Meg, Maria og Merethe satt på samme rad, så vi kjøpte bare det ene setet for å ikke sitte så trangt. Dette er det framkomst middelet som er vanlig for folk flest og ta mellom byene. Og det er slik vi skal reise opp til Mahajanga i denne uka på Torsdagen.               

                 

vvvcc

                          

I dag begynte mvi med språkkurset. Det er ikke så veldig lett nei. På gassisk snur de nemlig om hele setninga og tar subsstantivet før objektivet i setninga. Helt motsatt tenkemåte. Siden jeg ikke er noe god i grammatikk fra før, kan dette bli vanskelig. Men satser på at jeg klarer å kommunisere litt etterhvert :) I morgen skal vi også ha språkkurs. Så reiser vi tidlig på Torsdags morgen til Tana. Siden det ikke går direkte buss fra her til Mahajanga må vi ha en natt på ungdomssenteret for å så reise neste morgen. Turen fra Tana til Mahajanga vil ta en ca 10 timer, så meg og Kjetil kommer nok lett til å kjøpe to seter hver. Men forhåpentligvis blir det så sykt værd den turen, siden vi skal ut med båten «shalom» fra Søndagskveld til fredag ;) Gleder meg!! Kommer nok til å bli sjøsjuk og slått ut av de 35 gradene, men det kommer til å være så sykt bra uansett;)

Koser meg i prinsesse sanga ;)

Må si det var helt fantastisk å komme vekk fra storbyen Tana. Var veldig fint å trivlig på ungdomssenteret, men byen var veldig støyete på en måte. Men ble jo litt vant med det og etterhvert. Men det å komme inn på området her i Antsiribe var bare helt fantastisk, så stille og fredlig og fint område. Det å ha internnett igjen var jo helt fantastisk følese. Er jo rart å tenke på egentlig, er jo bare snart 2 uker siden jeg dro. Ser jo bare å avhengig jeg er av nett. Må ha det, bare må ha det. Men jeg vil jo så gjerne fortelle til venner og famile der hjemme hvordan jeg har det. Er jo så mye å fortelle. Men samtidig er jeg i en ny kultur, som ikke er like avhengig av nett. Så må jo prøve å innstille meg etter det, viss jeg ikke har tilgang på nett, vell å merke. ;)

I dag har vi også besøkt et sjukehus og en evangelisk radio som ble starta av noen misjonærer for en stund til bake.