Her er en kobling til: Bilder fra turen på facebook.

«Har hatt en fantastisk opplevese» må jeg vell si konklusjonen for denne uka blir til. Av og til i denne uka følte jeg at jeg var med i et slags eventyr, litt rart å si kanskje, men føler det er så uvirkelig det jeg har opplevd denne uka.

På Torsdag/fredag for nesten 2 uker siden, reiste vi fra Antsirabe via Tana og neste dag videre til Mahajanga. Turen til Mahajanga tok en 12-13 timer. Ikke så veldig komfirtabelt akkuart. Noe som ikke akkurat var en fordel på vegen ned fra høylandet, var at det stadig ble varmere å varmere. Uten AC i bilen og 15 personer i kjøretøyet, var de fleste vinduene oppe ;)

Ca i 10 tiden på fredagskvelden kom vi fram. Neste morgen var turen kort til dusjen, varmen var faktisk litt mer heavy enn jeg trodde. Den ene dagen ble det målt 36,5 grader, det merkers for å si det sånn. Ble ganske utslått av varmen og det spesielt i kirken på Søndagen da vi var i kirka. Gudstjenesten begynnte Kl halv 9 og varer til 12 omtrent. Må si det var litt av en våt afere, svetten rant kraftig.

Søndagskveld var det klart for vår første tur med evangeliserings båten Shalom. Målet med turen var å besøke en liten landsby kalt Andamoty, og følge opp arbeidet som er etablert der. Blant annet en skole og et lege senter. Reisefølget  bestod av en prest, lærer, lege, kokk, matroser, mekaniker, kaptein, Per Ørjan (Misjonær ved shalom), Sarha (1-åring), meg å Kjetil, en fransk misjonær, og en pastor som var innvitert med for å se på arbeidet som shalom driver.

Vi var framme på mandags ettermiddag. Det aller første vi gjorde var og hilse på høvdingen og spør om tilatelse for og være her noen dager og gjøre det og det. I landsbyen fikk vi sett hvor bra arbeid shalom gjør. Vi var innom skolen, lege senteret og såg flere brønner som shalom har støttet. En kveld ble det vist kristne musikk videoer og en film på et stort lærret i landsbyen. Dette samlet naturligvis masse mennesker. En annen ting shalom arrangerte, var en fotballkamp ;) Det er utentvil den skråeste og ujevneste banen jeg har spilt på. Ikke minst den varmeste kampen.

En dag gikk vi inn til en annen landsby kalt Langany. Det var en gåtur på en 5-6 km. Helt sinnsyk fin natur. Ville lemurer såg vi en del av også. Men så var det steder der skogen var brent ned også. Her i Madagaskar er nemlig brenning av skog et stort problem. Regnskogen og mye av den generelle skogen har minsket ufattelig mye bare på den siste tiårsperioden. Sånn som jeg har blitt fortalt brenner gasserne ned skogen for de mener det blir bedre og avle jorden. Men resultatet er det motsatte, jorden blir helt ødelagt av dette. Men det verste er at det som regel ser ut som det brenner for å brenne, for eks. den skogen som vi passerte. Nesten hver dag i sist uke, såg jeg røyken fra en skogbrann i det fjerne. Det skal sies at dette gjelder ikke generelt hele landet, men store deler av det. Men uansett er det tragsisk spør du meg. Det er jo egentlig lovfestet at dette er ulovlig, men ingen politsike personer har ennå ikke tørt og ta tak i dette.

Når vi kom fram, hilset vi på høvdingen. Dette er en landsby som shalom også har besøkt før og bidrat med en brønn. Presten fortalte hvor trist det var for dem og oss å se at skogen blir brent ned. Shalom er veldig gode på å fortelle dette til landbyene at å brenne skogen ikke er bra. Mens vi var der fikk vi en kokosnøtt hver. Energien gikk til topps etter noen slurker. Så var noen som spilte for oss, på hjemelaget trommer og gitar. Var kjempe artig og gøy å se. Varmen var der for å si det sånn. Så på veg tilbake tok vi en annen vei, for å ikke gå så mye i den glovarme sanden.

Vi spiste og sov på båten. Maten var Ris, ris å ris med kjøtt som regel. Livet på båten var veldig bedaglig, veldig grei temp, med den friske sjøvinden. Nettene ble tilbrakt på dekk under en syk fin stjernehimmel. Et bad frista ganske ofte, men siden vannet er så veldig rødt kunne vi ikke det. Dette er pga. den røde jorden som blir dratt ut i sjøen av tidevannet. Er hele 3m forskjell på flo og fjære her. Etter 4 dager var det tid for å ta opp ankeret og segle tilbake. Denne turen ble havet litt mer aggresivt som førte til noen oppkast. Alt i alt var denne opplevesene jeg sent kommer til å glemme.