Akkurat dette sitatet er noe som jeg har tenkt  veldig på, den første tiden av mitt opphold her på Madagaskar. Når jeg går i gatene her nede, kan jeg ikke bare høre om fattigdommen men også se og føle den. Det og gå i gatene her, og kjenne det så tett på kroppen over lengre tid,  gjør noe med meg. Tanken: «Det kunne like godt vert akkurat MEG som ble født inn i fattigdommen» slår meg ofte.  Men siden jeg er fra vesten, og født inn i kapitalismens sentrum. Har jo jeg en mulighet til å gjøre litt hvertfall, for å hjelpe mine medmennesker. Er så utrolig lite som skal til fra akkuart deg og meg for å få en litt bedre verden. Jeg personlig tenker at det er egentlig en plikt, for oss mennesker og hjelpe andre mennesker på vår jord. Å den hjepen kan være så mye. Er vanvittig mye bra arbeid som blir gjort rundt om i verden som det går ann og støtte. Er litt egoistisk å tenke at en ikke kan gjøre noe tenker jeg. Hvorfor er det slik at vi i vesten skal ta mesteparten av vellstanden? Har vi mer rett på velstanden en andre. Har vi ikke et felles ansvar for våre medmennesker? Er vi mere verdt enn de som ikke har det så bra?

Jeg er ikke noe spesiell god på dette område selv. Å har vell egentlig aldri vert flink nok til å gjøre noe selv med det.  Men det er derfor viktig å ha dette sitatet i bagrunnen:

:«Ingen kan gjøre alt, men ALLE kan gjøre noe.»