På Torsdags kveld for to uker siden satt vi våre føtter igjen på Shalom. Etter å ha ladet opp batteriene med både noen gode bibeltimer på Misjonskonferansen uka før og begge «Beserk- seglturene» med Alex Rosen & co. mot Nordpolen ;)

Båtturen denne gang gikk vest over. Første dagen kom vi inn til en liten landsby kalt Baly. Navnet høres jo idyllisk ut, jeg ble nå vertfall ikke skuffet. Her i Baly har Shalom en skole uten lærer. Det viste seg at mesteparten av landsbyfolket ikke likte at ungene gikk på skolen, de ville heller lære dem å fiske tidlig. Hva skulle de med skole der når bare en håndfull med personer kunne skrive å lese. Derfor hadde læreren hatt mye motstand og etter hvert blitt lei.

Turen gikk deretter videre til Vilamatsa (vest kapp av Madagaskar). Her spilte vi litt fotball, lekte med unger, fikset skolebenker og laget en liten «trapp». Dårlig spiker og hardt trevirke er ikke noe som går så vedlig bra i håp. Planen var at vi skulle gå inn til en annen landsby kalt Ankelilaly på mandagen, men en plan på Madagaskar blir ikke akkurat alltid fulgt. P.g.a. en for liten kjerre eller for tung bagasje til å ta alt inn på en kjerre ble turen utsatt til neste morgen.

Avreise var ca 07:30, og vi skulle være framme i 11-12 sa kjerre mannen. Vi ble også fortalt at strekningen var på litt under 3 mil. Jeg tenkte at det ikke kunne være så langt siden vi ikke kom til å bruke mer enn 4- 5 timer på turen. Etter å gått i 5 timer, kom vi fram til en liten landsby. Det viste seg at kjerre mannen trudde det var her vi skulle, så derfor var det ennå en 3 timer igjen til Ankelilaly. Slike misforståelser oppstod hele tiden på turen, en stein kunne til og med blitt irritert av dette. Den pausen vi hadde før vi gikk videre var litt spesiell. Vi møtte en varm gjestfrihet her og ble tatt inn i et lite jordhus. Vi ble tilbudt en stor madrass til å slappe av litt på. 5 min senere våknet jeg opp og så litt forskrekket rundt meg. Det viste seg at det hadde samlet seg ca 50 personer inne i huset etter vår ankomst. Har jo hatt mange situasjoner før der jeg føler at vi hvite ble glodd i hjel. Dette tok bare litt kaka. Mens vi satt der, ble vi tilbudt kokosnøtt. Dette sa vi jo selvfølgelig ikke nei til, siden vi alle var tomme for vann :) Gasserne sang noen fine sanger for oss. Som gassere flest sang de 4- stemt. Vi ble også spurt om å synge for dem. Kjetil, Maren og meg stemte i ”Opp på berget, og ned i dalen.” og ”Navnet Jesus” til stor applaus etterpå.

De siste tre timene på vei mot Ankelilaly gikk ganske greit, selv med slitne bein. De ble litt mango slang på turen. Det er ikke så veldig langt mellom mango trærne. Her i Nord- Vest Madagaskar er jo paradis for mangoer. Fins rundt en 12 forskjellige mango typer. Jeg befinner meg altså for tiden i mango, mango land ;)

I denne muslimske landsbyen har shalom akkurat bygget en ny skole. Derfor var det en selvfølge at landsbymøtet ble avholdt her neste dag. Alle vi fra shalom teamet presenterte oss, og fortalte hva vi skulle gjøre her. Landsby høvdingen fortalte at de var veldige glade for at vi var på besøk, og håpte at vi kunne bygge noen gode relasjoner med ungene gjennom lek og fotball. Shalom driver kun på i muslimske landsbyer. Synes det er så tøft at vi blir tatt så godt i mot. Et eksempel på det er at en dag var det noen kvinner i byen som kom med noen høner til oss som takk for besøket, og den hjelpen shalom gjør. Etter hvert hadde vi fått en 5-6 høner fra forskjellige.

Legen som er med hadde nok å gjøre. Han trudde at han hadde hatt en 70 pasienter de fire dagene vi var her. Denne hjelpen betyr utrolig mye for folk i landsbyene uten en legestasjon. Det er som oftest en dagreise eller lenger å gå til nærmeste lege. For det meste er det skjønnsykdommer som herjer, men er også mye annet, fortalte «Doktera».

Nettene ble tilbrakt i et lite rom med Kjetil, 4 shalom medarbeider og noen søte rotter. Den første natta sov jeg som en stein og tenkte ikke så mye med rottene. Var ikke så rart etter den lange turen. Neste dagen var jeg helt gåen. Den andre natta ble jeg våknet av Kjetil som hiver seg opp fra golvet og sier «Hekkan hellar, er jo rotter overalt». Da hadde en uskyldig «søt» rotte komme seg inn i myggnettingen nede med bena til Kjetil. Resten av natta ble en litt gøy opplevelse, vertfall for meg. Våknet stadig vekk av Kjetil sin fortvilelse «hekkan hellar altså», og som satt oppe i myggnettinga og krøp seg sammen.

I denne landsbyen fikk vi også fikset noen skolebenker. Litt andre arbeidsforhold her ja. Ikke så lett å være kjempe effektiv i en 30-35 grader. Men fikk nå vertfall fikset noe. Også her i denne landsbyen var det en fotballbane. Alltid stas og spille mot en «warza» merket jeg. Bocha ble også veldig populært å se på eller være med å spille. Når shalom er rundt pleier de som regel og vise filmer på kveldene  som Jesus filmen, kristne musikk videoer og andre kristne filmer på en storskjerm. Det er alltid spesielt for den lokale befolkningen og se på storskjerm. Selv en muslim ser på Jesus filmen med store øyne.

Kl 02:30 var avreise tilbake til Vilamatsa på Lørdags morgen. Denne gangen ble ikke turen så lang som den andre veien. Vi gikk bare en 3 timers tur denne ganga. Zodiaken kom kjørende inn en elv for å hente oss. På grunn av tidevannet måtte vi være framme i 6- 7 tiden når elven var fylt opp av flo vannet som kommer inn fra sjøen. Resten av Lørdagen gikk til å slappe av og bade ;) Søndagen var det gudstjeneste i Vilamatsa og en stor fotball kamp. Team Shalom Vs Vilamatsa Fc. Etter en jevn kamp vant vi på straffe konkurranse ;)

Lørdags kveld la vi oss på dekk for å endelig ligge godt igjen, uten rotter og svette. Men plutselig hølja det ned regn og blåste seg opp til en god storm, akkurat som om noen trykket på en bryter. Vi ble beordret rett ned i kabinen. Plutselig stod vi helt skakt. Når jeg ser ut av vinduet ser jeg at vi hadde blåst på land. Ankeret hadde mistet taket og vi fløy på land. Nå var det bare og vente på tidevannet og så bruke Zodiaken for å komme oss på sjøen igjen. Denne natten ble tilbrakt i et lite kryp inn. Etter å ha svettet noen liter i varmen fikk jeg endelig sove. Planen var at vi skulle være her i Vilamatsa til Torsdag morgen. Men vi fikk høre på radio at en syklon herjet utenfor Diego i nord- spissen av Madagaskar. Denne syklonen hadde kursen mot oss. Siden motoren hadde blitt ødelagt mens den låg i Vilamatsa, hadde vi bare seglet. Derfor ble det bestem at vi måtte avslutte turen og komme oss tilbake før vi får noe motvind fra syklonen.

Tirsdags morgen forlot vi Vilamatsa og satt kursen tilbake de 40 milene til Mahajanga. Min bursdags gave ble en delfin som hoppet ved siden av oss ;) Senere på dagen ble vi fortalt at syklonen hadde roet seg litt ned. Ble litt lettet da, må jeg innrømme. For etter den lille stormen som vi var oppe i den kvelden vi havna på land var ikke i nærheten av hva en syklon kan komme opp i. Men faren for og komme opp i denne syklonen var veldig liten siden den var så langt unna og vi hadde god kontakt med Shalom senteret i Mahajanga som fortalte at med den vinden som vi hadde, ville vi komme tilbake før det kom noe motvind.

Torsdags morgen to uker etter avreise fra Mahajanga var vi tilbake. Nå ventet det en god dusj, noe annet mat en ris, en god seng med kun Kjetil ved min side, og ikke noen små søte rotter ;)

To uker på båt var en lang tid, men utrolig gøy å oppleve.