Kjell Roald’s Blogg

hjemkomst ;)

Tue, 13 Apr 2010 23:20:41 +0300

Etter over 190 dager borte fra sine nærmeste, var det mange følelser som kom fram ved mottakelsen på flyplassen.

Sent på Torsdagskveld landet vi trygt på norsk jord igjen. Etter å ha ventet en «Laaang» stund på bagasjen, satt jeg full gass gjennom tollen for å møte mi kjære Elise endelig igjen. Ikke minst gi ho en etterlengtet stor klem ;) Jeg ble egentlig helt stum der jeg stod med Mamma, pappa, Lyder, Bente, Sofie, tante, David, Ole Andre, Marius. Elise og norske flagg rundt meg. Alt var litt uvirkelig i grunn. På kun et døgn var jeg tilbake til kjente trakter igjen, utrolig at det går an egentlig.

På Fredag ble det en skikkelig avslapnings dag med familie og kjæreste. Norsk pinnekjøtt stod på menyen, det kunne man jo ikke si nei til ;) Lørdags kveld var vi på Kam- Sam (U- treff). Her traff jeg mange gode venner og fikk mange gode klemmer :) På Søndagen var meg og Elise i skitrekket på Bortelid og på hytta vår. Utrolig deilig med frisk norsk fjell luft og ikke minst nyte snøen under brettet igjen! Deilig påske vær var det rett og slett.

Etter en fantastisk helg som sent kommer til å bli glemt, begynte vi på Mandags kveld på Hald igjen. Veldig kjekt å se igjen alle sammen å høre hva andre har opplevd. Gleder meg til fortsettelsen ;)

Et vemodig farvel

Sat, 3 Apr 2010 20:55:46 +0300

I dag kom vi til Tana etter å ha tatt et vemodig farvel med hele Shalom staben, Koto og familien Åslid.

I går hadde staben ordnet til en avskjedsfest for oss. Det ble vanskelig å holde tårene borte når de sa hvor mye vi har betydd for dem den tiden vi har vært her. Jeg har kanskje ikke følt jeg har betydd så mye for dem egentlig, men når du får hørt at vi virkelig vil bli savnet så er det veldig rørende. Men hele Shalom staben har betydd masse for oss også. Vi har alltid fått masse smil og glede ved å treffe noen i staben! Vi vil virkelig savne dem alle!

Nå skal noe dager tilbringes i Tana før vi flyr av gårde på natt til Torsdag. Må si at det blir utrolig godt å se alle dere igjen snart!!

En bedre avslutning på et langt evntyr, kunne vi ikke drømt om!

Sat, 3 Apr 2010 20:05:29 +0300

Vell tilbake fra en utrolig spennende og eksotisk pirog tur til Andamoty.

Å oppleve Madagaskar kysten med en pirog er noe jeg absolutt kan anbefale. Er ikke mange kvm å bevege seg på, men det er vertfall kort vei til vannet! Denne store pirogen får en skikkelig fart på seg med hele 10 knop i bra vind. I landsbyen Andamoty ble det et kjært gjensyn med lokalbefolkningen. Programmet var å dokumentere tilstanden på brønner, kirke og skolebygg. Guro Åslid sin bror Gaute (lege) var med doktera Revisoa på helseklinikken og hjalp syke. Det ble bare en halvannen dag i Andsamoty denne gangen før vi seglet tilbake til Mahajanga.

På vei tilbake stoppet vi ved en fin strand for å overnatte ei natt. Her snorklet vi masse, i tillegg fikk vi prøve å skyte fisk med harpun. Utrolig gøy å prøve, var bare Gaute som klarte å få fangst. Siden pirogen vi leide tilhører et turistbyrå og vi hadde mannskapet til turistbyrået ble turen selvsagt litt turist preget. Det gjorde ikke akkurat så veldig mye ;)

Ut på ny spennende tur!

Sat, 27 Mar 2010 20:45:47 +0300

Shalom sin motor har det ikke så veldig bra for tiden og planen
var at vi skulle ut på ny tukt i morgen.

Motoren har et litt stort problem fortiden. Det kan ta litt tid før den er helt i orden igjen. Heldigvis får vi en tur med en typisk gassisk seglbåt «pirog» i stedet. Avreise blir Søndag ettermiddag, tilbake Torsdag kveld. Dette er en turist pirog som har litt bedre ”komfort” en de normale pirogene. Når disse seglbåtene får litt vind i seglene skal jeg love deg at det går unna ;) Turen denne gangen går til Andamoty som var den første landsbyen vi besøkte med Shalom. Familien Aaslid og besøkende familie vil være med på turen. Totalt vil vi være rundt 15 stk med på turen. Tror ikke vi kunne ønsket en bedre avslutning på oppholdet her på solskinnsøya Mada!!

God påske til alle sammen!! Ikke glem hvorfor vi egentlig feirer påske!

Savner dere alle der hjemme!! Blir fantastisk å se dere igjen ;)

Tiden Flyr!!!

Fri, 26 Mar 2010 13:42:34 +0300

Denne uken har som alltid flydd av gårde. Nå er det under 2 uker til vi vender nesen hjem over til fedrelandet. Må si at jeg er klar for det. Men det er selvsagt mye en kommer til å savne her nede!!

Mange små prosjekter er blitt gjort i løpet av dette oppholdet. Er nok ikke alle prosjekter som jeg klarer å bli ferdige med før vi reiser til Tana. Denne uken lagde jeg noen hyller til dusjene og kjøkkenet. Synes det har vert greit og tusle og pusle litt og leke litt møbelsnekker ;) Vi holder også på og fikser litt på Zodiaken (gummibåt til Shalom) som har gått litt opp i limingen. Er nok en gang helt gåen i handa etter å pusset hver dag ;) Men er jo bare bra det egentlig, da vett du at du har gjort en innsats for dagen.

Nok et Eventyr ved mosambikkanalen

Sun, 21 Mar 2010 19:53:12 +0300

Årets første båt tur for Shalom er gjennomført. Nok en gang ble det et fantastisk eventyr for oss.

Etter nesten to dagers segl/ kjøre tur kom vi frem til Ampasipitily. Her i landsbyen har Shalom en skole med hele 150 elever. Programmet for turen ville vi prøve å fokusere på barn og ungdom. Maria, Merethe og Helisoa hadde masse aktiviteter med barna på skolen. De underviste også litt i engelsk. Utrolig gøy å se hvor lite som skal til for å gjøre disse ungene glade. Programmet for Kjetil, Miriam og meg var å være med Elie (ansvarlig for den ”grønne delen” av skolen) og begynne å lage en grønnsakshage. Vi og elevene ryddet til et område på en 80 kvm til hagen. Vi lagde til plastikk poser som fyltes med jord og dermed klare til å ta imot en liten spire. Vi sådde alt på et brett som du ser på et av bildene. Vi synes det var utrolig givende og være med på å gjøre noe slikt konkret arbeid. Grønnsakene som de dyrker, vil de selge til folk i landsbyen og inntektene går til skolen. På søndag var tiden kommet for å flytte seg til neste landsby. Men før vi gjorde det hadde vi en Gudstjeneste i kirka. Det er ikke så mange som er kristne her, men det var en masse barn tilstede som fikk høre Guds ord.

Meg, Maria, Merete, Koto og en lokal prest tok heller bena fatt isteden for å kjøre med Shalom noen timer sør- vest over mot Mahajanga. Etter en 6 timer gange både langs standen og inne i frodige «savanner» og et landskap med små fjelltopper rundt seg var vi fremme ved Ambalahonko. På turen fikk vi norske en skikkelig overrasklese når vi møtte selveste Batman. Bare her på Madagaskar kan du finne flaggermus som har et vingespenn på 1m. De er ikke så store i størrelsen egentlig, men når de bretter ut vingene sine, blir de nattens konge! Heldigvis holder de seg unna mennesker.

Her i landsbyen var også jentene aktive med barna ved skolen, blant annet ved å hoppe i tau, spille bocha. Vi andre tre var også her med å lage til en grønnsaks hage. Grønnsaker og trær ble plantet. Jeg fikset også opp 2 pulter til skolen. Meg og Kjetil var også med Koto for å observere og ta bilder av skolebyggene, brønnene, kirka (Ampasipitily) og lærer boliger. Dette gjorde vi i begge landsbyene. Det er blant annet nettopp blitt bygget 2 nye brønner i og et nytt skolebygg i Ambalahonko. Dessverre er de nye brønnene enda ikke tatt i bruk p.g.a. manglende deler. Også i Ampasipitily er det bygget et nytt skolebygg og en brønn. Brønnen her ble gjort ferdig av mekanikeren på Shalom båten, mens vi var i landsbyen.

Onsdag kveld var det tid for hjemreise. Dessverre hadde motoren nok en gnag stoppet. Derfor var det bare å ta seglet fatt. Med lite vind de neste dagene ble ankomst ved Mahajanga 2 dager forsinket. Når vi nærmet oss Mahajanga og mobildekningen kom tilbake, fikk vi vite at båten ikke hadde hatt kontakt med land de 2 siste døgnene. Dette hadde ført til stor engstelse for Shalom staben, siden den siste beskjeden de fikk, var at motoren ikke virket og at vi seglet tilbake onsdag kveld. Vi fikk høre at et Helikopter som Shalom har kontakt med var i beredskap til å hente oss, viss det skulle være krise. Vi på båten opplevde på ingen måte dette som noe dramatisk. Vi hadde jo bare ikke vind. Men det er utrolig betryggende og vite at Shalom har kontakt med et helikopter i nødstilfelle.

Ja nok en gang er vi så heldige som har vært med på et slikt eventyr. Dette er noe jeg sent vil glemme! Både stemningen på båten med sang, gitar og trommer, sove under en fantastisk stjerne himmel, den eksotiske naturen og ikke minst alle menneskene!

Snart på havet igjen ;)

Tue, 9 Mar 2010 22:32:51 +0300

De siste dagene har vi vært med på å pusse, lakke og male båten. I morgen er den klar for en ny tukt.

Etter mange nedlagte timer med pussing, lakking og maling er Shalom båten klar for å segle nordover i morgen natt. Båten har ikke godt siden den siste turen vi var med på i Desember, p.g.a. regn og syklontiden som herjer til begynnelsen av Mars. Denne gangen får vi med oss Merete og Maria fra Hald som har praksisplassen i Tana, Kontaktpersonen vår Helisoa og Miriam som går på Green Nettverk.

Planen er og besøke to landsbyer som ligger nesten 2 dagers segltur unna. Men det kommer jo alltid an på naturkreftene. Er ofte en stor sjanse for at vi ka bli «grillet» ganske lenge på et stille hav. Dumt å glemme sol kremen da!!

Programmet på turen vil vi prøve å ha litt fokus på barn og unge. Blant annet med masse leker, fotball og noe aktiviteter i kirken. Turneen vil vare fram til Onsdag Torsdag, etter planen.

Her pusses det å pusses. Aldri svettet så mye i mitt liv.
En dam av svette er ikke feil!!!

To Facing the unrighteousnes

Mon, 22 Feb 2010 17:19:42 +0300

Denne uken har vi vært på Antsirabe og deltatt litt på misjonær møtet. En av dagene meg å Kjetil ikke hadde program, hadde vi lyst til å besøke et av de fattigste stedene her i byen. Det viste seg å bli nok et møte med urettferdigheten vi står ovenfor.

Vi fikk ei bekjent av dette området til å bli med oss. Mamy som er 25 år jobber på en fattigskole i byen. Her tar de inn fattige barn på skolen. Samtidig tar de inn også noen foreldre på Fredager for og gi de litt undervisning. Det må jo nevnes at det er nesten hele 90% av øyas befolkning som ikke helt kan skrive og lese.

Når vi kom ned i området der hvor de fattigste av de fattige bor, traff vi tidlig på en dame som tydeligvis kjente Mamy igjen. Damen var vist en av foreldrene som gikk på skolen. Vi ble invitert til å besøke hennes hjem. Vi gikk inn i et lite rom som var bygget opp av litt plank og presenning. I dette rommet som ikke var større en 2,5m x 2,5m bodde det 2 voksne og 4 barn. Jeg fikk frysninger når jeg satt der inne og tenkte hvor kalt det måtte være her når de er frost og vinter tider her i høylandet. Familen hennes må leve fra dag til dag, og håper de får råd til et måltid per dag vertfall. Mannen jobber som Pousse pousse sjåfør, noe som ikke alltid er en sikker inntekt kilde.

Etter besøket spør vi hva er det den beste måten og hjelpe dem på. Det som er det største problemet er at de har så dårlig mentalitet. Viss de får penger direkte, brukes nok disse på alkoholen, forteller hun. Det er nettopp derfor vi har skolen for og lære de forskjellige ting slik at de kan tenke litt fornuftig og kanskje komme i arbeid og dermed ut av den verste fattigdommen.

Det er søren meg ikke lett og kjenne denne urettferdigheten så tett på seg. Av og til vil jeg bare grave meg ned og avskrive meg noe ansvar for å prøve å hjelpe her i verden. Men viss jeg har den innstillingen blir det vertfall ikke noe bedre for noen.

3-2-1 Action

Sat, 30 Jan 2010 08:59:54 +0300

Nå kan DU se hva vi driver med her nede på TV ;) Den 11. Mai er tiden for å sitte seg ned i god sofaen og slå på frikanalen.

Sandens media selskap i Kristiansand skal lage en 3 episoder tv- serie om Hald Internasjonal Senter. Dermed har de plukket ut 3 land de vil vise en 3-4 min i vær episode. Norge, Kenya og Madagaskar er de landene du får se noen få glimt av. Frikanalen er en ganske ny kanal, der alle sendingen i tillegg til å gå på tv, blir lagt gratis ut på nett.

I Første episode vil dere se en situasjon der vi har noe å bidra med hjemmefra. «Å tilføre, bidra» er temaet.

! andre episode vil du se noen situasjoner der vi lærer noe av lokalbefolkningen. «Å bli tilført/ lære noe nytt» er temaet her.

I den siste episoden vil se når vi går på et hjemmebesøk til en lokal familie. Her vil spørre familien om hva de lever av osv.

Meg og Kjetil har allerede spilt inn en god del. En ting som er sikkert, er at dette er litt flaut, hehe. Under innspilling klare vi ikke å få vekk den tanken at vi skal på TV. Dette slår ut to veier under opptak. Enten får vi så sykt latterkrampe av oss selv eller så blir vi så sykt seriøse;) Balanse er en vanskelig ting. Men uansett hvordan resultatet blir, så er hele poenget med programmet å vise DEG forskjellige kulturer, fra land til land.

Fra båt til bil

Tue, 26 Jan 2010 23:55:18 +0300

Sist uke var vi på en bil turné til Antsiranana, som ligger nesten helt i nord spissen av Madagaskar. 200 mil ble lagt bak oss, på alt fra fin asfalt til gjørme. Vi var 8 personer med på turnen. (Meg, Kjetil, Per Ø., Revisoa (doc.), Koto og tre koselige brasilianske misjonsstudenter. (Raul, Marila og Tatiana)

Shalom har arbeid i noen landsbyer som ligger i nord spissen. Noen av disse går det an og kjøre med bil inn til. Shalom pleier som regel og ta en tur og besøke noen av disse landsbyene og også den nordligste byen Antsiranana. Dette er for å få rapporter på hvordan helse arbeidet går og hvordan det er med menighetene i de små landsbyene. I Antsiranana besøkte vi kirka sitt kor og en ungdomsgruppe i en annen kirke. I ungdomsgruppa snakket vi blant annet om hvordan kristne er i Brasil, Norge og Madagaskar. Blir rett og slett flau over og snakke om mitt fedreland, når det gjelder hvilken retning landet vårt går i.

En halv dag utnyttet vi også sjansen på å bade i det indiske hav. Konklusjonen for stranden og området der ble: Bra design Gud!

På vei tilbake var vi på 3 dager innom 3 landsbyer. Vi sov i 2 av dem. I 2 av landsbyene viste vi Jesus filmen på lerret. Også denne turen fikk jeg sparket litt fotball på nok en eksotisk bane :)

Batteriene er fulle ;)

Tue, 5 Jan 2010 17:36:48 +0300

Etter en lang og deilig ferie blir det deilig og komme tilbake til Mahajanga. Halvveis i oppholdet har jeg nå fylt opp batteriene med 2 ukers ferie til Ranamofana, Anakao, Ifaty og Isalo fjella.

Jeg fikk besøk av to gode kamerater rett etter infield, David og Ole Andre var på plass i Tana og klar for ferie sammen med oss hald elver og familien til Miriam. Turen gikk først innom regnskogen for å se på lemurer, deretter videre til en fantastisk plass utenfor Tulear: Anakao. Her ble det masse snorkling med all slags regnbuefisk. Julaften ble også feiret her. En tur rundt kaktus treet med norske flagg, glitter, jule kuler og en stor stjerne på toppen og nisse lua vell plassert på skallen begynte jule stemninga og sige innpå. Mens en del vakre jule sanger ble sunget, viste vår skaper sine kunststykker gjennom lyn. Helt sykt å se på! Han ville nok bare minne oss på hvem vi egentlig feiret denne kvelden ;) Julemiddag ble blekksprut å noe fisk, eller var det hummer. I vertfall var det masse sjømat. Blir nok første og siste gangen det ja. Bytter ikke ut blekksprut med det fantastiske norske pinnekjøttet.

De 5 dagen på Anakao gikk som sagt med til mye snorkling, bading, lesing, film, ja rett og slett relaxing. Etter Anakao var tiden inne for og sende David og Ole Andre «snømennene» hjem til kalde og snøfylte Norge. Litt missunelig på den fantastiske romjula som har vært i Norge. Det å få besøk fra Norge var helt fantastisk;)

For oss andre ventet en annen strand på oss. Ifaty Beach Club som ligger litt nord for Tulear skulle ta vare på oss til den 2. Januar. Her ble det også plenty of time til relaxing. Vi var også blant annet og så på de populære Bao-baob trea, så var jeg også å dykket med noen fine korallrev. Var ca en times tid under vann og jeg tror at det ikke var en farge jeg ikke så. Nyttårsaften ble feiret med en kjempe god buffé og en liten måneskinnstur i den lokale landsbyen. Nytt år: Nye muligheter!

Next ut var de fantastisk Isalo fjella. Dette er Madagaskar svar på Amerikas stolthet Grand canyon. Her hadde vi en 8 timers gåtur. Det var lagt inn et par plasser for å bade i naturlige kilder. Var nesten som og bade i norsk fjellvann ;)

Nå har vi ankommet Tana og dermed lagt bak oss 150 mil denne turen. Nå gjenstår det bare en ca 50 mil til Mahajanga. Ja, Madagaskar er STORT.
DuraKjell har fylt opp batteriene godt nok nå og er klar for å slå seg til i Mahajanga igjen.

Stor Nyttårs klem fra Solskinnsøya!

Innfield i Kenya

Tue, 5 Jan 2010 17:27:44 +0300

Kenya oppholdet ble en stor oppmuntring for min del. Det å treffe mange gode venner igjen var kjekt! Dele historier med hverandre og se arbeidet som gjøres av medstudenter, gav medsmak. Og en skikkelig safari tur ble en ren bonus ;)

Vi hadde 6 dager i Kenya. Team samtale og individuell samtale med en lærer var til stor oppmuntring. En dag var vi å så på arbeidet til Hald elvene som jobber i Mathare slummen. Her bor det hele 500 000 mennesker. Jentene jobber i en barnehage midt inne i slummen. Skuret som er lokalet til barnehagen, har jentene pusset opp, malt vegger og lagt golv. Tørr ikke tenke tanken på hvordan det hadde vært der. Gøy å se at viss vi vil være en forskjell kan vi virkelig være det.

En annen dag var vi i Kibera slummen, Afrikas største slum. Her besøkte vi arbeidet til en tidligere sør studentene til Hald. I denne slummen bor det rundt en 1 000 000 mennesker. Tanken på at barn vokser opp her er helt forferdelig.

Mens jeg var i Kenya sammenlignet jeg hele tiden litt med hvordan det er i Madagaskar. I Kenya er det så mye mer klasse skille på rik og fattig. Slik er det ikke i like stor grad på Madagaskar. Klart du har tendensene her også, men den generelle befolkninga har det mer likt her, det er vertfall mitt inntrykk. Det å se skillene fra storbyen Nairobi til slummen Kibera gjør inntrykk.

Vi var også så utrolig heldige som fikk oppleve og reise på Safari også. En hel dag ble tilbrakt til dette. Ved Lake Nakuru Nasjonal park så vi sebraer, flodhest, sjiraffer, bavianer, neshorn, bøffel, flamingoer, villsvin ++ Elefanter og løver var vell det vi ikke så, elefanter fantes ikke her. Men var litt kult å være på skikkelig safari ja. Ikke dumt ;)

Kveldene på basen ved den norske skolen ble som regel litt lengre enn vanlig. Kjempe koselig og treffe så mange som er i samme situasjon dette året. Et år litt utenom det vanlige rett og slett.

Vil benytte sjansen å takke Inger Johanne og Øystein for en fantastisk Infield ;)

Tue, 8 Dec 2009 20:18:16 +0300

Da har det allerede godt 2 uker siden vi kom tilbake fra den siste båtturen. Her på tunet har meg og Kjetil fungert litt som vaktmestere. Vi har blant annet lekt litt elektriker, rydde gutter og snekkerer.

Etter mine observasjoner rundt omkring på Madagaskar ser det ikke alltid ut som det er godkjente elektrikere som har vert på ferde. Det samme gjelder her på tunet;) Hadde noen dager på å fjerne noen unødvendige ledninger og slikt. Mye rare tjuvkoblinger en kom bort i ;) På Tirsdag begynte vi på restaureringen av det såkalte «duehuset». Det viste seg at det ikke bare var duer som hadde tatt bolig i huset. Her var det både termitter, kakelakker, gekkoer, snegler og andre småkryp ;) Ikke noe særlig å plutselig ha 3 kakelakker løpende av skrekk rundt på kroppen min.

Søndag i advent kjørte vi av sted til den fineste stranda jeg
har vært på til nå. Her spiste vi god sjømat og badet litt bassenget for så og bade i sjøen etterpå. Sjøen viste seg og være vertfall på nivå med kroppstempertur. Så noe avkjølende var det ikke akkurat. En litt uvanelig før juls oppkjøring kan du si.

I dag var det tid for pepperkake baking ;) Fikk litt mer jule stemmning med en gang. Og som alltid litt vondt i magen etterpå ;) Det var også tid for julevasken av tøyet. Det ble en god treningsøkt rett og slett, i en 30 varme grader.

Nå reiser vi om noen få dager på infield i Kenya. Dette gleder jeg meg enormt til. Her skal vi ha personlig og team oppfølgning. Etter Kenya turen på 5 dager reiser vi tilbake til «solskinnsøya» for og ta en juleferie til Tulear. Får besøk av min fetter og en god kamerat, gleder meg masse.

Viss det ikke blir noen flere innlegg før jul vil jeg benytte denne anledningen til å ønske dere alle en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!

Fra Takstein til palmetak ;)

Tue, 1 Dec 2009 07:36:09 +0300

I går og i dag har jeg vært med en lokal tømrer som blir innleid her på Shalom senteret. Byggeprosjektet jeg har vært med på er å sette opp et liten bu der vi kan tørke klær. Litt spesielt å være med på. I mårra er planen at vi skal begynne å legge palmebladene på taket. Så går ikke lange tiden mellom hver slurk, svetter noen liter på noen timer ;) Etter arbeisøkten var det på tide å slappe av med en mango.

Ellers så venter vi forsatt på å få flyttet inn i våre rom i den nye «bungalowen». Er litt lei av og ha alt av klær i kofferten ennå. Men i løpet av uka regner jeg med at vi har flyttet inn.

KL. 05:30 i dag stod jeg opp for og ta en liten joggetur. Har ikke blitt så mye trening her nede akkurat. Var deilig og få løpt litt. Det jeg var overasket over er at jeg traff på noen som andre som jogget. Men jeg jo utlending, så jeg fikk som vanlig stor oppmerksomhet, når jeg travet av sted. Etter en deilig dusj, gikk det 5 min. før jeg var like svett. Neste gang kan jeg vell like gjerne droppe dusjen ;)

Delfiner, mangoer, rotter og andre festligheter!

Sun, 29 Nov 2009 08:49:39 +0300

På Torsdags kveld for to uker siden satt vi våre føtter igjen på Shalom. Etter å ha ladet opp batteriene med både noen gode bibeltimer på Misjonskonferansen uka før og begge «Beserk- seglturene» med Alex Rosen & co. mot Nordpolen ;)

Båtturen denne gang gikk vest over. Første dagen kom vi inn til en liten landsby kalt Baly. Navnet høres jo idyllisk ut, jeg ble nå vertfall ikke skuffet. Her i Baly har Shalom en skole uten lærer. Det viste seg at mesteparten av landsbyfolket ikke likte at ungene gikk på skolen, de ville heller lære dem å fiske tidlig. Hva skulle de med skole der når bare en håndfull med personer kunne skrive å lese. Derfor hadde læreren hatt mye motstand og etter hvert blitt lei.

Turen gikk deretter videre til Vilamatsa (vest kapp av Madagaskar). Her spilte vi litt fotball, lekte med unger, fikset skolebenker og laget en liten «trapp». Dårlig spiker og hardt trevirke er ikke noe som går så vedlig bra i håp. Planen var at vi skulle gå inn til en annen landsby kalt Ankelilaly på mandagen, men en plan på Madagaskar blir ikke akkurat alltid fulgt. P.g.a. en for liten kjerre eller for tung bagasje til å ta alt inn på en kjerre ble turen utsatt til neste morgen.

Avreise var ca 07:30, og vi skulle være framme i 11-12 sa kjerre mannen. Vi ble også fortalt at strekningen var på litt under 3 mil. Jeg tenkte at det ikke kunne være så langt siden vi ikke kom til å bruke mer enn 4- 5 timer på turen. Etter å gått i 5 timer, kom vi fram til en liten landsby. Det viste seg at kjerre mannen trudde det var her vi skulle, så derfor var det ennå en 3 timer igjen til Ankelilaly. Slike misforståelser oppstod hele tiden på turen, en stein kunne til og med blitt irritert av dette. Den pausen vi hadde før vi gikk videre var litt spesiell. Vi møtte en varm gjestfrihet her og ble tatt inn i et lite jordhus. Vi ble tilbudt en stor madrass til å slappe av litt på. 5 min senere våknet jeg opp og så litt forskrekket rundt meg. Det viste seg at det hadde samlet seg ca 50 personer inne i huset etter vår ankomst. Har jo hatt mange situasjoner før der jeg føler at vi hvite ble glodd i hjel. Dette tok bare litt kaka. Mens vi satt der, ble vi tilbudt kokosnøtt. Dette sa vi jo selvfølgelig ikke nei til, siden vi alle var tomme for vann :) Gasserne sang noen fine sanger for oss. Som gassere flest sang de 4- stemt. Vi ble også spurt om å synge for dem. Kjetil, Maren og meg stemte i ”Opp på berget, og ned i dalen.” og ”Navnet Jesus” til stor applaus etterpå.

De siste tre timene på vei mot Ankelilaly gikk ganske greit, selv med slitne bein. De ble litt mango slang på turen. Det er ikke så veldig langt mellom mango trærne. Her i Nord- Vest Madagaskar er jo paradis for mangoer. Fins rundt en 12 forskjellige mango typer. Jeg befinner meg altså for tiden i mango, mango land ;)

I denne muslimske landsbyen har shalom akkurat bygget en ny skole. Derfor var det en selvfølge at landsbymøtet ble avholdt her neste dag. Alle vi fra shalom teamet presenterte oss, og fortalte hva vi skulle gjøre her. Landsby høvdingen fortalte at de var veldige glade for at vi var på besøk, og håpte at vi kunne bygge noen gode relasjoner med ungene gjennom lek og fotball. Shalom driver kun på i muslimske landsbyer. Synes det er så tøft at vi blir tatt så godt i mot. Et eksempel på det er at en dag var det noen kvinner i byen som kom med noen høner til oss som takk for besøket, og den hjelpen shalom gjør. Etter hvert hadde vi fått en 5-6 høner fra forskjellige.

Legen som er med hadde nok å gjøre. Han trudde at han hadde hatt en 70 pasienter de fire dagene vi var her. Denne hjelpen betyr utrolig mye for folk i landsbyene uten en legestasjon. Det er som oftest en dagreise eller lenger å gå til nærmeste lege. For det meste er det skjønnsykdommer som herjer, men er også mye annet, fortalte «Doktera».

Nettene ble tilbrakt i et lite rom med Kjetil, 4 shalom medarbeider og noen søte rotter. Den første natta sov jeg som en stein og tenkte ikke så mye med rottene. Var ikke så rart etter den lange turen. Neste dagen var jeg helt gåen. Den andre natta ble jeg våknet av Kjetil som hiver seg opp fra golvet og sier «Hekkan hellar, er jo rotter overalt». Da hadde en uskyldig «søt» rotte komme seg inn i myggnettingen nede med bena til Kjetil. Resten av natta ble en litt gøy opplevelse, vertfall for meg. Våknet stadig vekk av Kjetil sin fortvilelse «hekkan hellar altså», og som satt oppe i myggnettinga og krøp seg sammen.

I denne landsbyen fikk vi også fikset noen skolebenker. Litt andre arbeidsforhold her ja. Ikke så lett å være kjempe effektiv i en 30-35 grader. Men fikk nå vertfall fikset noe. Også her i denne landsbyen var det en fotballbane. Alltid stas og spille mot en «warza» merket jeg. Bocha ble også veldig populært å se på eller være med å spille. Når shalom er rundt pleier de som regel og vise filmer på kveldene som Jesus filmen, kristne musikk videoer og andre kristne filmer på en storskjerm. Det er alltid spesielt for den lokale befolkningen og se på storskjerm. Selv en muslim ser på Jesus filmen med store øyne.

Kl 02:30 var avreise tilbake til Vilamatsa på Lørdags morgen. Denne gangen ble ikke turen så lang som den andre veien. Vi gikk bare en 3 timers tur denne ganga. Zodiaken kom kjørende inn en elv for å hente oss. På grunn av tidevannet måtte vi være framme i 6- 7 tiden når elven var fylt opp av flo vannet som kommer inn fra sjøen. Resten av Lørdagen gikk til å slappe av og bade ;) Søndagen var det gudstjeneste i Vilamatsa og en stor fotball kamp. Team Shalom Vs Vilamatsa Fc. Etter en jevn kamp vant vi på straffe konkurranse ;)

Lørdags kveld la vi oss på dekk for å endelig ligge godt igjen, uten rotter og svette. Men plutselig hølja det ned regn og blåste seg opp til en god storm, akkurat som om noen trykket på en bryter. Vi ble beordret rett ned i kabinen. Plutselig stod vi helt skakt. Når jeg ser ut av vinduet ser jeg at vi hadde blåst på land. Ankeret hadde mistet taket og vi fløy på land. Nå var det bare og vente på tidevannet og så bruke Zodiaken for å komme oss på sjøen igjen. Denne natten ble tilbrakt i et lite kryp inn. Etter å ha svettet noen liter i varmen fikk jeg endelig sove. Planen var at vi skulle være her i Vilamatsa til Torsdag morgen. Men vi fikk høre på radio at en syklon herjet utenfor Diego i nord- spissen av Madagaskar. Denne syklonen hadde kursen mot oss. Siden motoren hadde blitt ødelagt mens den låg i Vilamatsa, hadde vi bare seglet. Derfor ble det bestem at vi måtte avslutte turen og komme oss tilbake før vi får noe motvind fra syklonen.

Tirsdags morgen forlot vi Vilamatsa og satt kursen tilbake de 40 milene til Mahajanga. Min bursdags gave ble en delfin som hoppet ved siden av oss ;) Senere på dagen ble vi fortalt at syklonen hadde roet seg litt ned. Ble litt lettet da, må jeg innrømme. For etter den lille stormen som vi var oppe i den kvelden vi havna på land var ikke i nærheten av hva en syklon kan komme opp i. Men faren for og komme opp i denne syklonen var veldig liten siden den var så langt unna og vi hadde god kontakt med Shalom senteret i Mahajanga som fortalte at med den vinden som vi hadde, ville vi komme tilbake før det kom noe motvind.

Torsdags morgen to uker etter avreise fra Mahajanga var vi tilbake. Nå ventet det en god dusj, noe annet mat en ris, en god seng med kun Kjetil ved min side, og ikke noen små søte rotter ;)
To uker på båt var en lang tid, men utrolig gøy å oppleve.

«Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!»

Sat, 31 Oct 2009 08:43:14 +0300

Akkurat dette sitatet er noe som jeg har tenkt veldig på, den første tiden av mitt opphold her på Madagaskar. Når jeg går i gatene her nede, kan jeg ikke bare høre om fattigdommen men også se og føle den. Det og gå i gatene her, og kjenne det så tett på kroppen over lengre tid, gjør noe med meg. Tanken: «Det kunne like godt vert akkurat MEG som ble født inn i fattigdommen» slår meg ofte. Men siden jeg er fra vesten, og født inn i kapitalismens sentrum. Har jo jeg en mulighet til å gjøre litt hvertfall, for å hjelpe mine medmennesker. Er så utrolig lite som skal til fra akkuart deg og meg for å få en litt bedre verden. Jeg personlig tenker at det er egentlig en plikt, for oss mennesker og hjelpe andre mennesker på vår jord. Å den hjepen kan være så mye. Er vanvittig mye bra arbeid som blir gjort rundt om i verden som det går ann og støtte. Er litt egoistisk å tenke at en ikke kan gjøre noe tenker jeg. Hvorfor er det slik at vi i vesten skal ta mesteparten av vellstanden? Har vi mer rett på velstanden en andre. Har vi ikke et felles ansvar for våre medmennesker? Er vi mere verdt enn de som ikke har det så bra?

Jeg er ikke noe spesiell god på dette område selv. Å har vell egentlig aldri vert flink nok til å gjøre noe selv med det. Men det er derfor viktig å ha dette sitatet i bagrunnen:
:«Ingen kan gjøre alt, men ALLE kan gjøre noe.»

Første møtet med shalom

Mon, 26 Oct 2009 08:39:30 +0300

Her er en kobling til: Bilder fra turen på facebook.

«Har hatt en fantastisk opplevese» må jeg vell si konklusjonen for denne uka blir til. Av og til i denne uka følte jeg at jeg var med i et slags eventyr, litt rart å si kanskje, men føler det er så uvirkelig det jeg har opplevd denne uka.

På Torsdag/fredag for nesten 2 uker siden, reiste vi fra Antsirabe via Tana og neste dag videre til Mahajanga. Turen til Mahajanga tok en 12-13 timer. Ikke så veldig komfirtabelt akkuart. Noe som ikke akkurat var en fordel på vegen ned fra høylandet, var at det stadig ble varmere å varmere. Uten AC i bilen og 15 personer i kjøretøyet, var de fleste vinduene oppe ;)
Ca i 10 tiden på fredagskvelden kom vi fram. Neste morgen var turen kort til dusjen, varmen var faktisk litt mer heavy enn jeg trodde. Den ene dagen ble det målt 36,5 grader, det merkers for å si det sånn. Ble ganske utslått av varmen og det spesielt i kirken på Søndagen da vi var i kirka. Gudstjenesten begynnte Kl halv 9 og varer til 12 omtrent. Må si det var litt av en våt afere, svetten rant kraftig.

Søndagskveld var det klart for vår første tur med evangeliserings båten Shalom. Målet med turen var å besøke en liten landsby kalt Andamoty, og følge opp arbeidet som er etablert der. Blant annet en skole og et lege senter. Reisefølget bestod av en prest, lærer, lege, kokk, matroser, mekaniker, kaptein, Per Ørjan (Misjonær ved shalom), Sarha (1-åring), meg å Kjetil, en fransk misjonær, og en pastor som var innvitert med for å se på arbeidet som shalom driver.

Vi var framme på mandags ettermiddag. Det aller første vi gjorde var og hilse på høvdingen og spør om tilatelse for og være her noen dager og gjøre det og det. I landsbyen fikk vi sett hvor bra arbeid shalom gjør. Vi var innom skolen, lege senteret og såg flere brønner som shalom har støttet. En kveld ble det vist kristne musikk videoer og en film på et stort lærret i landsbyen. Dette samlet naturligvis masse mennesker. En annen ting shalom arrangerte, var en fotballkamp ;) Det er utentvil den skråeste og ujevneste banen jeg har spilt på. Ikke minst den varmeste kampen.

En dag gikk vi inn til en annen landsby kalt Langany. Det var en gåtur på en 5-6 km. Helt sinnsyk fin natur. Ville lemurer såg vi en del av også. Men så var det steder der skogen var brent ned også. Her i Madagaskar er nemlig brenning av skog et stort problem. Regnskogen og mye av den generelle skogen har minsket ufattelig mye bare på den siste tiårsperioden. Sånn som jeg har blitt fortalt brenner gasserne ned skogen for de mener det blir bedre og avle jorden. Men resultatet er det motsatte, jorden blir helt ødelagt av dette. Men det verste er at det som regel ser ut som det brenner for å brenne, for eks. den skogen som vi passerte. Nesten hver dag i sist uke, såg jeg røyken fra en skogbrann i det fjerne. Det skal sies at dette gjelder ikke generelt hele landet, men store deler av det. Men uansett er det tragsisk spør du meg. Det er jo egentlig lovfestet at dette er ulovlig, men ingen politsike personer har ennå ikke tørt og ta tak i dette.

Når vi kom fram, hilset vi på høvdingen. Dette er en landsby som shalom også har besøkt før og bidrat med en brønn. Presten fortalte hvor trist det var for dem og oss å se at skogen blir brent ned. Shalom er veldig gode på å fortelle dette til landbyene at å brenne skogen ikke er bra. Mens vi var der fikk vi en kokosnøtt hver. Energien gikk til topps etter noen slurker. Så var noen som spilte for oss, på hjemelaget trommer og gitar. Var kjempe artig og gøy å se. Varmen var der for å si det sånn. Så på veg tilbake tok vi en annen vei, for å ikke gå så mye i den glovarme sanden.

Vi spiste og sov på båten. Maten var Ris, ris å ris med kjøtt som regel. Livet på båten var veldig bedaglig, veldig grei temp, med den friske sjøvinden. Nettene ble tilbrakt på dekk under en syk fin stjernehimmel. Et bad frista ganske ofte, men siden vannet er så veldig rødt kunne vi ikke det. Dette er pga. den røde jorden som blir dratt ut i sjøen av tidevannet. Er hele 3m forskjell på flo og fjære her. Etter 4 dager var det tid for å ta opp ankeret og segle tilbake. Denne turen ble havet litt mer aggresivt som førte til noen oppkast. Alt i alt var denne opplevesene jeg sent kommer til å glemme.

Fra storby til By

Tue, 13 Oct 2009 22:20:03 +0300

Kl 7 på Søndags morgen forlatet vi ungdomssenteret i Tana for og dra til Antsiribe. Vi tok noe som heter «taxi brouse». Det vil si en Toyota hiace, eller noe i den duren. Før var det bare tre personer i hver rekke. Men det viste seg at det var forandra til 4 stk. Det vil si at vi var hele 19 stk i en Toyota hiace i nesten hele 3 timer. Meg, Maria og Merethe satt på samme rad, så vi kjøpte bare det ene setet for å ikke sitte så trangt. Dette er det framkomst middelet som er vanlig for folk flest og ta mellom byene. Og det er slik vi skal reise opp til Mahajanga i denne uka på Torsdagen.

vvvcc

I dag begynte mvi med språkkurset. Det er ikke så veldig lett nei. På gassisk snur de nemlig om hele setninga og tar subsstantivet før objektivet i setninga. Helt motsatt tenkemåte. Siden jeg ikke er noe god i grammatikk fra før, kan dette bli vanskelig. Men satser på at jeg klarer å kommunisere litt etterhvert :) I morgen skal vi også ha språkkurs. Så reiser vi tidlig på Torsdags morgen til Tana. Siden det ikke går direkte buss fra her til Mahajanga må vi ha en natt på ungdomssenteret for å så reise neste morgen. Turen fra Tana til Mahajanga vil ta en ca 10 timer, så meg og Kjetil kommer nok lett til å kjøpe to seter hver. Men forhåpentligvis blir det så sykt værd den turen, siden vi skal ut med båten «shalom» fra Søndagskveld til fredag ;) Gleder meg!! Kommer nok til å bli sjøsjuk og slått ut av de 35 gradene, men det kommer til å være så sykt bra uansett;)

Koser meg i prinsesse sanga ;)

Må si det var helt fantastisk å komme vekk fra storbyen Tana. Var veldig fint å trivlig på ungdomssenteret, men byen var veldig støyete på en måte. Men ble jo litt vant med det og etterhvert. Men det å komme inn på området her i Antsiribe var bare helt fantastisk, så stille og fredlig og fint område. Det å ha internnett igjen var jo helt fantastisk følese. Er jo rart å tenke på egentlig, er jo bare snart 2 uker siden jeg dro. Ser jo bare å avhengig jeg er av nett. Må ha det, bare må ha det. Men jeg vil jo så gjerne fortelle til venner og famile der hjemme hvordan jeg har det. Er jo så mye å fortelle. Men samtidig er jeg i en ny kultur, som ikke er like avhengig av nett. Så må jo prøve å innstille meg etter det, viss jeg ikke har tilgang på nett, vell å merke. ;)

I dag har vi også besøkt et sjukehus og en evangelisk radio som ble starta av noen misjonærer for en stund til bake.

Første skritt i Madagaskar

Sun, 4 Oct 2009 08:34:47 +0300

Den lange reisen gikk smertefritt. Vi ble tatt imot av kontaktpersonen vår Helisoa og noen andre hyggelige personer på flyplassen i Antanarivo (Tana). Vi ble kjørt direkte til ungdomsenteret til FLM her i Tana.(I en bydel kalt SabNam) Her skal vi være i en uke og ha litt introduksjon om kulturen og pengesystem ++

Første morgen våknet vi opp til en skikkelig idrettsdag rett utenfor rommet vårt. På senteret er det en volleyball, basket og tennis bane. Og på Lørdagen var det vist noen liga kamper, ble vi fortalt. Dei var helt rågode til å spille basket og volleyball, hvertfall etter de forholdene som de har. Så det ble det første inntrykket av Madagaskar

Er så vanvittig mange inntrykk som har kommet disse første dagene. Har derfor en dagbok/mac som jeg skriver ned inntrykk dag for dag, som helt sikkert vil bli gøy å lese i senere. Allerede merker jeg det er gøy a lese noen dager tilbake. Siden meg og Kjetil ikke skal være her så lenge føler jeg messom ikke at vi er kommet fram enda på en måte. Om en uke ca skal vi til Antisibe og begynne på språkurset. Etter en uke der ca, skal meg og Kjetil opp og besøke Shalom basen i Mahajanga en ukes tid. Dette gleder jeg meg sjukt mye til. Så skal vi ned til Antisiribe igjen for å ha litt mer språkkurs og delta på generalforsamlinga for Nms her i Madagaskar. Etter det tror jeg vi skal opp til Mahajanga og begynne arbeidet der. Ser virkelig fram til å komme fram der og få en litt «vanlig» hverdag der.

De første dagene hadde vi ikke gass til å lage mat med. Så derfor tok den første middagen vi lagde ca 3 timer p.g.a dårlig strøm. Kjøttdeigen klarte vi å steike etter en time eller to, så kom Daniel med en gassisk ovn, der du setter gryta oppå en bøtte med kull i. Dermed fikk vi etterhvert også kokt noe pasta. Det blir nok ganske mye improvisjon i år tenker jeg, å ta ting som det kommer må du være forberedt på her. Dette var vell et godt eksempel på det. Men takk å pris for at vi har spillet Bonanza sier jeg bare.

Her om dagen var vi på markedet og kjøpte litt grønnsaker og frukt. Uansett hvor du snur deg, så er det alltid noen som glaner på deg. «Warzawa, Warzawa» (hvit mann, hvit mann) roper de hele tiden. Bare de meterene fra senteret til sentrum i SabNam, blir folk like forskrekket hver gang. Selv om vi har godt der en del ganger nå.

Her i SabNam er folk generelt rolige, men når du kommer inn i sentrum av Tana er det en del tiggere og selgere som kan være litt påtrengende. Det værste er når det kommer en liten kid bort til, kanskje bare på 4-5år, og spør etter penger. Her må jeg virkelig ta meg sammen for å ikke «ta» omsorg for dem og gi litt penger til en av dem. For viss du gir dem penger, ser de at det lønner seg å tigge, i steden for å ha en vanlig jobb. For det som er normalt her i Tana, det er at mora sender ungen ut for å tigge, slik klarer dem å tjene ganske godt.

Bussene her i Tana er jo et skue for seg selv. Viss du tenker du har en buss på størrelsen med en «Sprinter» Setene er egentlig bare et og et halvt sete bredt. Så er det veldig trangt mellom setene, for meg går det akkurat. Men det «beste» er viss det er fullt i setene får du en planke som du legger mellom setene i gangen. Så sitter du 5 på rad og som regel er det 5 rekker i bussen. Så det er jo et ske når du skal ut og sitter nesten helt framme. For utgangen er nemlig bakdøra ;) Å her om dagen stod vi først i kø en time for å ta en buss inn til byen, på et viss punkt ble det litt mye kø, derfor tok vi beina fatt og gikk på en annen buss litt lenger unna. Totalt brukte vi kanskje 2 og en halv til 3 timer inn til byen. Noe som kanskje bare ville tatt et kvater.

Så var det bare noen timer igjen i norge

Wed, 30 Sep 2009 08:30:03 +0300

Nå er siste innspurt avsluttet og en stor bag og koffert står klar. Flyet mitt går kl 11:40 fra Kristiansand. Så er vi framme i Tana i 10 tiden på fredags kvelden. Skal nemlig ligge en natt i Paris på flyplassen.

2x 23 kg høres egentlig vanvittig mye ut. Men det blir raskt fullt ;) Har fått sponset en 12 fotball drakter og en del baller av litt forskjellige sport-butikker. Har også med med noe glanspapir, stoff til å lage julekorger av og noe til å lage julenisser av. Har også med meg noen sprettballer og noe småting som jeg har fått av søndagskolen i menigheten min. Jeg fikk faktisk også sponset en helt nye sirkelsag her om dagen. Den kommer nok til å bli mye brukt. Dette er noe som ikke akkurat finnes så mye av der nede. Snekkerbeltet mitt er også pakket klart.

Jeg tok farvell med mi kjære Elise på Tirsdag, på Audnedal stasjon. Ikke så lett å si farvell til venner, kjæreste og famile når du vet at det er så lenge til neste gang en treffes. Men det finnes jo Skype, fjæsbok, mail og post ;) Må jo tenke positivt. Tanken om «hvorfor gjør jeg egentlig dette?» har streifet en del ganger. Men når jeg tenker på den lysten etter å få bruke mine «skills» til noe litt annerledes i en annen kultur og kanskje bety en vesentlig forskjell for noen i en helt annen kultur en det jeg er vant til. Så er jeg ikke i tvil om det valget jeg har tatt i år er rett eller galt.

Blir fantastisk og få oppleve en annen kultur på en litt annen måte en bare en ferie tur. Malagasy people here we come.... ;)